MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV

Tilknytning handler om indre forestillinger som ble utviklet i barndommen og beskriver barns evne til å danne følelsesmessige relasjoner med foreldrene. Avhengig av hvilken fagbok man leser, kan man si at det finnes fire tilknytningsmønstre: trygg, pågående/engstelig, unnvikende/utrygg og desorganisert. Alle har avskygninger av de tre mønstrene, men de fleste er tydelig i den ene eller andre retningen. Det mønsteret som dannes i barndommen tar barnet med seg inn i voksen alder, og preger hvordan den voksne er i sine kjærlighetsrelasjoner. I tillegg har det vist seg at opplevelser og erfaringer senere i livet spiller en rolle i forhold til tilknytningsmønsteret i voksen alder. Mønsteret kan også variere – alt ettersom hvilken kjærlighetsrelasjon det er snakk om. I noen sammenhenger vil man kanskje føle seg trygg og sikker, og relatere derfor på en måte til partneren sin. På andre tidspunkter er man kanskje redd for å miste partneren og blir derfor nervøs og utrygg. Eller man opplever ting som gjør at man er unnvikende og søker avstand.

Da mange av de som benytter seg av vårt sinnemestringstilbud sliter med hvordan de forholder seg til sin partner, er tilknytningsteori noe som vi belyser i våre samtaler. Det gjør at de blir bevisst sitt eget og sin partners tilknytningsmønster, og at de lærer verktøy som medfører at de beveger seg mer inn i det trygge tilknytningsmønsteret.

Trygg tilknytning

Personer med dette mønsteret har vokst opp med stabile, sensitive og tilgjengelige omsorgspersoner. De har ofte solid egenverd og et balansert selvbilde. Nærhet, tillit og forpliktelser er uproblematisk, og personer med trygg tilknytning er gode på å sette grenser og har ingen problemer med å være alene med seg selv. Mennesker med denne tilknytningsstilen har det godt med kjærlighet og intimitet, og har generelt lett for å inngå i nære relasjoner som et parforhold. De tar det som en selvfølge at de er verdt å elske, og går derfor ut ifra at deres partner har de beste intensjoner. De er ofte gode til å kommunisere deres behov på en ærlig og tydelig måte. Dersom det oppstår en konflikt i forholdet, gir dette tilknytningsmønsteret en god forutsetning for å løse konflikten. Personer med dette tilknytningsmønsteret har generelt mer tilfredsstillende og velfungerende relasjoner, uansett hvilken tilknytningsstil deres partner har. Derfor er det selvfølgelig en fordel dersom man klarer å sentrere seg i den trygge stilen så mye som mulig.

Pågående, engstelig tilknytning

Personer med pågående engstelig tilknytning har opplevd at sensitivitet og tilgjengelighet har vært ustabilt i barndommen. I forhold er de ofte engstelige, bekymret og sinte, og er usikre på sin egenverdi. De har ofte positive bilder av andre og negative av seg selv. De lengter etter nærhet, men er ikke komfortabel med den. De blir stresset og utrygge dersom de får en opplevelse av at partnerens følelser blir svakere for dem eller at forholdet på en eller annen måte er truet.

Unnvikende, utrygg tilknytning

Personer med unnvikende utrygg tilknytning har ofte hatt svært avvisende omsorgspersoner. De bruker avstand og mangel på engasjement for å forsvare seg mot skuffelser. De kan virke urokkelige, men er full av følelser på innsiden. De ignorerer eller toner ofte ned vanskelige følelser, og kan føle seg utilpass ved intimitet og følelsesmessig nærhet. De kan ha begrenset innlevelse og kan være tilbøyelig til å være kjølig dersom andre har det vanskelig. Mennesker med en unnvikende og utrygg tilknytning ser ofte parforholdet som en trussel mot deres uavhengighet. De involverer seg i aktiviteter uten deres partner og prioriterer alenetid. De involverer seg sjelden 100% i forholdet, men bevarer en mental distanse overfor deres partner. Mange mennesker med dette tilknytningsmønsteret føler seg ensomme selv når de er i et parforhold.

Desorganisert tilknytning

Man antar at omtrent 3-5% av befolkningen har denne tilknytningsstil, som er en blanding av unnvikende, utrygg og utrygg, nervøs tilknytning. Dette tilknytningsmønsteret er atypisk og ses bl.a. hos mennesker som har været utsatt for overgrep som barn.

Har du trygg, pågående eller unnvikende tilknytning?

Trygg tilknytning

En trygg tilknytning betyr ikke at alt er godt. Men når du har en trygg tilknytning har du de beste forutsetninger for å gjøre det godt. Når du føler deg trygg, er du mer nærværende og kjærlig og har generelt mer overskudd. I de periodene hvor du føler deg mest trygg kan det være verdt å undersøke hvorfor du har det så godt akkurat nå. Er det noe partneren din gjør, er det noe du har gjort eller noe helt annet?

Pågående, engstelig tilknytning

Dersom du har pågående tilknytning er du ofte kontaktsøkende og litt for oppmerksom på ditt parforhold. Det kan ofte være en fordel å hvile mer i seg selv og ha tillit til dine relasjoner. Selv om partneren har en dårlig dag eller glemmer å svare på en SMS, betyr ikke det at forholdet er i krise.

Overfølsomhet overfor potensielle problemer i parforholdet gir følelsesmessige berg- og dalbaneturer og unødige bekymringer. Dersom partneren har forståelse og har overskudd til å romme ditt behov for oppmerksomhet og bekreftelse, behøver det ikke å være et problem. Men i perioder med mindre overskudd kan du risikere at partneren føler det som en belastning og begynner å trekke seg for å få litt luft.

Dersom du føler deg utrygg vil du kanskje reagere uhensiktsmessig for å skape trygghet gjennom for eksempel:

  • Å være besatt på å få kontakt, for eksempel via epost, SMSer, gjentagende telefonoppringninger osv.
  • Å oppsøke partneren på jobb eller andre steder
  • Holde regnskap med hvor hurtig partneren svarer på SMSer for på den måten å få bekreftet at din kjærlighet og hengivenhet blir gjengjeldt
  • Virke kald men i virkeligheten ønske at partneren din tar initiativet til å bryte isen
  • True med å forlate forholdet
  • Prøve å gjøre partneren sjalu
  • Ignorere partneren din ved for eksempel å ikke ta telefonen eller svare på SMSer eller å være opptatt på andre måter
  • Være aggressiv i tale og atferd

Det er ikke noe galt i å prioritere parforholdet og bekymre deg når det ikke går godt. Imidlertid er det aldri sunt å være følelsesmessig avhengig. Det gjør bare at det blir vanskelig å hvile i seg selv og å inngå i jevnbyrdige og velfungerende parforhold.

Unnvikende, utrygg tilknytning

Dersom du ha er unnvikende tilknytning, kan det være en god tanke å akseptere at du har bruk for nærhet som alle andre. Det kan godt tenkes at du klarer deg selv, men det forhindrer ikke at du inngår i nære relasjoner.

Undersøkelser av barn med unnvikende tilknytning har vist at de reagerer følelsesmessig når omsorgspersonen forlater rommet selv om de på overflaten virker upåvirket. Ved å måle hjerterytme og produksjon av svette (tegn på frykt og angst) har man funnet ut at barnas kjølige atferd er kun en fasade. I virkeligheten savner de omsorgspersonen som alle andre barn. Tilsvarende studier har vist at det samme gjør seg gjeldende for voksne.

Utover å akseptere ditt behov for nærhet, kan du øve deg på å oppdage de bevisste eller ubevisste strategiene du kanskje bruker for å unngå nærhet. Det kan for eksempel være:

  • Å fokusere på partnerens feil eller mangler og ignorere de positive sidene
  • Å fantasere om din drømmepartner selv om du allerede er i et forhold
  • Å ha urealistiske høye forventninger til partneren din
  • Å unngå fysisk kontakt, klem, sex osv.
  • Å sammenligne din nåværende partner med din ex
  • Å fokusere på uavhengighet og selvtilstrekkelighet i stedet for å finne støtte hos din partner
  • Flørte med andre eller innlede affærer
  • Være fraværende og uoppmerksom når du er sammen med din partner
  • Inngå i parforhold uten fremtid
  • Ikke gi positiv respons når din partner viser deg oppmerksomhet og kjærlighet

Det er naturlig at det er perioder hvor du har mindre lyst å være sammen med din partner enn ellers. Det kan til og med være godt for forholdet med perioder med noe større avstand enn ellers. Men dersom lysten til å være alene og holde avstand er omtrent permanent, er ting ikke slik det skal være.

Dersom du ønsker å lese mer om tilknytning, kan jeg anbefale følgende bok som deler av teksten ovenfor er inspirert av:

Brandtzæg, I., Smith, L. og Torsteinson, S. (2011). Mikroseperasjoner. Tilknytning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget.

I tillegg finnes det en rekke reportasjer på nettet, for eksempel denne på aftenposten.no

Her er en fagartikkel om tilknytning og barn. Artikkelen er hentet fra 15. juni 2016 fra psykologforeningen.no.

Her er annen fagartikkel som omhandler tilknytning og trygghetssirkelen for ungdom. Artikkelen er hentet 15. juni 2016 fra fontene.no.