Voldsutøver

Hva kjennetegner en person som har utøvd vold?

I Meningen med volden skriver Per Isdal at vold er handlinger som foregår mellom mennesker og hvor handlingens essens er makt. I tillegg er vold et psykologisk problem i den forstand at det ofte er underliggende psykologiske mekanismer som henger sammen med og styrer den voldelige atferden (Isdal, 2000). 

For å endre voldelig atferd, er det vår erfaring at volden først må erkjennes som et problem. Dette har klientene i større eller mindre grad gjort når de tar kontakt med oss. Deretter må vi sammen med klientene forsøke å forstå og hjelpe dem med å få bukt med de underliggende mekanismene som kan være følelsesmessig smerte som svik, sorg, savn, utrygghet, sårbarhet osv. Denne smerten kan komme til uttrykk gjennom vold eller aggresjon. Imidlertid er det også viktig å forstå hvor smerten kommer fra.

I denne artikkelen vil vi beskrive noen av de kjennetegnene og underliggende mekanismene til personer som har utøvd vold. Kunnskap om dette er essensielt for å kunne hjelpe den enkelte til å endre atferd. 

På denne siden vil du lese om:

Historikk

Forskning viser at de som utøver voldtekter i voksen alder selv har vært utsatt for vold og omsorgssvikt i sin barndom.

I en rapport som utkom i 2012 som omhandlet forskning om menn som går i behandling ved Alternativ til vold fordi de har utøvet partnervold, fremkommer det at

  • 61,8 prosent hadde opplevd fysisk mishandling
  • 49,2 prosent hadde opplevd følelsesmessig forsømmelse
  • 48,4 prosent hadde opplevd følelsesmessig overgrep og
  • 4,7 prosent hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep

av foreldre og/eller søsken (Askeland m.fl. 2012:32).

For å vite om det å ha vært utsatt for vold i barndommen er et trekk som skiller menn som utøver vold fra andre menn, må vi sammenligne svarene fra menn i Askelands utvalg med menn i normalbefolkningen. I en undersøkelse om voldserfaring gjennomført av Mossige og Stefansen i 2007, fremkommer det at blant gutter i videregåendeskole-alder oppga 14 prosent at de hadde blitt slått av en i familien (Mossige og Stefansen 2007:51). Det er altså en vesentlig lavere andel menn i normalbefolkningen som har vært utsatt for vold i barndommen enn menn som er i behandling hos ATV.

Mentaliseringsevne

Begrepet mentalisering beskriver en funksjon som viser evnen til å tolke og forstå intensjoner, følelser og tanker bak egne og andres handlinger. Grunnen til at dette er interessant er at Blindheim skriver i Barn som lever med vold i familien (Blindheim 2011:80) at barn som blir utsatt for vold eller overgrep av egne foreldre, kan utvikle vansker med å forstå egne tanker, følelser og atferd og dermed få vansker med å ta en annens perspektiv. Han skriver videre at dette er noe barn kan ta med seg inn i voksen alder. Også annen faglitteratur og forskning viser at menn som utøver familievold har inadekvat kapasitet til å mentalisere (for eksempel Eriksen m.fl. 2011:90).

Også erfaringene til Stiftelsen Tryggere fra arbeid med utøvere, viser at de som utøver vold og/eller seksuelle overgrep alltid har manglende relasjonelle evner i den forstand at de ikke klarer å skille mellom egne og andres behov og at de ikke klarer å ta den annens perspektiv. Videre er erfaringene at det å se en annen person og ha empati for dennes erfaringer og behov, skaper en barriere mot å skade. For å gjøre den andre vondt, må man være ”psykologisk blind”.

Å ha vært utsatt for vold og overgrep som barn kan føre til at barnet utvikler utrygg eller desorganisert tilknytning og dårligere evne til å mentalisere. Da mentalisering ikke kun beskriver evnen til å forstå andres handlinger, men også sine egne, bringer det meg inn på at menn som utøver relasjonsvoldtekter kan ha mangelfull innsikt i egen atferd. Utøvere av vold og overgrep innser ikke omfanget av konsekvensene for den som blir utsatt. Ofte er det å bli bevisst voldens konsekvenser en viktig motivasjonsfaktor for å oppsøke hjelp.

Usunn sinnemestring

Sinne er en følelse og dermed en del av et menneskes følelsesregister. Sinne kan dekke et følelsesspekter som strekker seg fra lett oppbrakthet til vanvittig raseri.

Sinne er en sammensatt og intens følelse som kan gi mye energi. For noen mennesker kan denne sinneenergien føre til atferd som er usunn for seg selv eller for omgivelsene.

De fleste takler sinne på en sunn måte, men noen utøver vold i sinne. Sinne i seg selv er ikke farlig, det er hva personene gjør når de blir sinte som kan være farlig. Følelse sinne kan ikke skade noen, det er det bare handlingen som kan gjøre.

Her er noen eksempler på mulige handlingsalternativer der noen av dem er vold. Sinne er en følelse, vold er en handling.

«Jeg ble sint og gikk meg en tur for å roe meg ned.»

«Jeg ble sint og skjelte kjæresten min ut.»

«Jeg ble sint og ga partneren min juling.»

«Jeg ble sint og tok en time-out.»

«Jeg ble sint og sa klart ifra om hva jeg mente.»

«Jeg ble sint og kastet tallerkenen i veggen.»

Forholdet mellom vold og sinne er komplisert. Ikke bare er det slik at sinne ikke automatisk fører til vold, men vold behøver heller ikke nødvendigvis komme fra sinne.

For mange er det en følelse eller opplevelse av avmakt som fører til sinne. Slike følelser eller opplevelser kan være sjalusi, å bli såret eller krenket, redsel, utrygghet, å føle seg liten i en eller annen forstand.

Det å bli kjent med sitt eget sinne og forstå sammenhengen mellom sinne som følelse og hvilken atferd man har når man er sint, er noe av det vi jobber med i tilbudet vårt om sinnemestring.

Snever definisjon av vold

«Jeg har skjelt partneren min ut, truet, gitt partneren ørefik, holdt partneren fast, men jeg har ikke utøvet vold.» 

Dette er et utsagn som er helt vanlig blant de som kontakter oss for å få et sinnemestringstilbud. Det kan være mange faktorer som virker inn på et slikt utsagn. Det kan være slik at de som sier dette virkelig har en snever voldsdefinisjon. Men vi har erfart at skammen over å ha utøvet ille handlinger mot partneren sin, den som man elsker, gjør at de som har utøvet handlingene ofte har behov for å beskrive de som noe annet enn vold. Hvem vil vel definere seg selv som en voldsutøver?

I vårt tilbud om sinnemestring kommer vi inn på blant annet temaene nevnt over.

Anbefalt litteratur

Her er en oversikt over litteraturen vi har referert til i artikkelen. Dersom du ønsker å lese mer om temaene, vil vi anbefale følgende:

Askeland, I. R., Lømo, B., Strandmoen, J-F., Heir. T. og Tjersland, O. A. (2012). Kjennetegn hos menn som har oppsøkt Alternativ til vold (ATV) for vold i nære relasjoner. NKVTS-rapport 4/2012. Oslo: NKVTS.

Blindheim, A. (2011). Kronisk traumatiserte barn. I: U. Heltne og P. Ø. Steinsvåg (red.). Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget.

Eriksen, I., Heltne, U. og Steinsvåg, P. Ø. (2011). Omsorg for barn der far utsetter mor for vold. I: U. Heltne og P. Ø. Steinsvåg (red.). Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget.

Isdal, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget. 

Mossige, S. og Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. NOVA-rapport 20/07. Oslo: NOVA.

Rull til toppen