Vold

Vold er et tema vi i Stiftelsen Tryggere jobber mye med. Vi har derfor laget en artikkel som gir grunnleggende informasjon om vold.

På denne siden vil du lese:

Hva er vold?

Det finnes en rekke ulike definisjoner av hva vold er. Vi vil i denne artikkelen gå gjennom to definisjoner:

  • en definisjon formulert av Per Isdal
  • og former for vold

Vold i nære relasjoner – definisjon

Hva er vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner omfatter forskjellige former for vold mellom nåværende og tidligere familiemedlemmer. Vold i nære relasjoner omfatter også barn som er vitne til volden. Vold kan romme mange former for handlinger som inneholder makt og kontroll. Lenger nede i artikkelen gir vi noen definisjoner av vold. Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan også falle inn under begrepet «vold».

Ofte blir begrepet partnervold brukt om vold i nære relasjoner, men «nære relasjoner» er et videre begrep enn «partner».

I straffeloven § 282 defineres nære relasjoner som nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.

Med partner menes som oftest ektefelle, registrert partner, samboer eller kjæreste.

Vold definisjon

Det finnes flere definisjoner av vold. I boken Meningen med volden (2000) definerer Per Isdal vold slik:

Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.

(Isdal, 2000)

I følge Isdal er det to avgjørende elementer som begge må være til stede for at en handling skal kunne defineres som voldelig:

  • Virksomt element: påføring av skade, smerte, frykt eller krenkelse.
  • Målrettet (funksjonelt) element: et forsøk på å påvirke eller styre atferden til et annet menneske.

Definisjonen til Isdal blir ofte benyttet i dag.

Former for vold

En annen måte å definere vold på, er å se på ulike former for vold. Også her tar vi utgangspunkt i Isdals definisjon når vi konkretiserer ulike voldelige handlinger.

Fysisk vold definisjon

En definisjon av fysisk vold er at det er enhver form for fysisk handling som skader, skremmer, krenker eller kontrollerer et annet menneske. Dette kan være slag, spark, lugging, dytting, risting, ørefik, kvelertak, holde noen nede, fysisk hindre noens bevegelsesfrihet, binde noen, brennmerke noe, biting, bruk av våpen eller slå noen med en gjenstand.

Psykisk vold definisjon

Hva er psykisk vold? En definisjon av psykisk vold er at det er enhver form for atferd ved bruk av ord eller handling som skader, sårer, skremmer eller kontrollerer et annet menneske. Former for psykiske voldelige handlinger er utskjelling, trusler, sårende kritikk, ydmykelse, manipulering, ignorering, utspørring, uriktige anklager, degraderende atferd eller innsnevring av en annens frihet. Eksempler på degraderende atferd kan være å kalle noen for «homse», «hore», «fitte», «pikk» osv.

Psykisk vold kan også være mangel på handling, f.eks. taushet, neglisjering, isolere noen. «Ingenting er så ille som den tausheten som sier at «snart smeller det»». Erfaringene våre fra vårt sinnemestringstilbud, viser at mange av de som utøver psykisk vold i form av taushet, gjør det for å straffe noen eller fordi de bygger opp til en utagering. Eksempler på dette kan være å ikke si noe til partneren slik at partneren skal forstå at hun/han har sagt eller gjort noe galt. Eller den som føler seg forulempet er taus fordi han/hun tenker og planlegger mottrekket. Og når mottrekket kommer, oppleves det ofte som en eksplosjon.

Kontrollerende atferd gjennom for eksempel å kontrollere partnerens Facebook-profil eller epost-konto. Økonomisk kontroll, f.eks. ved å kontrollere noens pengebruk, påvirke noens arbeidsforhold.

Mange av de som utsettes for vold eller utagering, sier at den psykiske volden kan være den verste.

Materiell vold

Enhver form for atferd som er rettet mot gjenstander, som skader, skremmer, smerter eller krenker en annen person. Materiell voldelig atferd kan være å sparke inn en dør, slå i bordet, knuse eller rive i stykker noe, slå i veggen rett ved siden av et menneske, rasere inventar. Det å se noen knuse eller ødelegge en gjenstand i sinne kan være skremmende.

Seksuell vold

Enhver form for seksuell motivert handling som smerter, skader, skremmer eller krenker et annet menneske. Dette kan være voldtekt eller voldtektsforsøk, sex uten samtykke f.eks. når en person er full eller sover, manipulering til seksuell handling man egentlig ikke har lyst til.

Undersøkelser viser at det er seksuell grov vold i parforhold der det er vold.
I rapporten Vold og voldtekt i Norge (Thoresen og Hjemdal, 2014) fremkommer det at 9,4% kvinner rapporterer å ha vært utsatt for voldtekt. 40,6% av kvinnene som har vært utsatt for voldtekt, oppga at partner eller ex-partner var den som hadde begått voldtekten. Om voldtektsutsatte menn var forekomsten såpass liten at det ikke var mulig å se noe spesielt mønster når det gjaldt relasjon til utøver.

I rapporten Vold i parforhold, kjønn, likestilling og makt (Bjørnholt og Helseth, 2019) fremkommer det at seksuell vold i parforhold er en viktig del av kvinners voldserfaring. 1/3 av kvinnene som deltok i den kvalitative studien hadde opplevd å ha blitt utsatt for voldtekt av partner.

Latent vold

Latent vold er den voldelige atferden som virker i kraft av sin mulighet. Det å ha opplevd at en person er voldelig gjør at en vet det kan skje igjen. Volden er da tilstede i kraft av sin mulighet, og den styrer andre mennesker ved at de blir vare på stemninger, stemmebruk, hvordan noen åpner en dør, går på osv. Risiko for ny voldelig handling kan styre alt den utsatte gjør uten at det foreligger en aktiv aggressiv atferd.

Digital vold

Med digitale voldelige handlinger menes blant annet trusler og trakassering via meldinger og på nettet, overvåking og kontroll via mobiltelefon eller sosiale medier. Digital vold kan også være å spre et bilde av noen uten at det foreligger samtykke. Særlig strengt er dette dersom det skjer med noen under 18 år.

I en undersøkelse gjennomført av NKVTS ble digital voldelig atferd definert slik:

”Har noen av dine partnere noen gang gjort noen av disse tingene mot deg ved bruk av mobiltelefon, PC eller nettbrett?”:

  • Skjelt deg ut eller sendt deg stygge meldinger?
  • Lagt ut stygge meldinger om deg på nettet slik at andre kunne se dem?
  • Sendt deg truende meldinger på nettet eller gjennom mobiltelefon?
  • Prøvd å kontrollere hvem du kan være venn med eller hvor du kan gå?
  • Holdt konstant oppsikt med hva du har gjort/ hvem du har møtt, for eksempel ved å sende deg meldinger eller sjekke nettsidene dine på sosiale media hele tiden?
  • Brukt mobiltelefon eller sosiale media for å hindre dine venner i å like deg, for eksempel ved å gi seg ut for å være deg og sende stygge meldinger til vennene dine?

Noen kjennetegn hos de som utøver vold

Mange har valgt å ikke inkludere digital vold i sin definisjon. Vi mener det er uheldig. Derfor ser vi på digital vold som en form for vold. Grunnen til dette er flere. Vår erfaring, gjennom mange års arbeid med både utsatte og utøvere, er at:

  • Mange av de som utøver har en lavere terskel for å gjøre dette gjennom digitale medier: det er lettere å true noen gjennom sms eller mail enn ansikt til ansikt
  • Mange av de som utøver digital vold ser på den utsatte som et objekt, dvs. ikke som en person med tanker og følelser
  • Mange er ikke klar over at det å utøve vold gjennom digitale medier er like alvorlig og straffbart som det å utøve ansikt til ansikt
  • Gjennom å inkludere digital vold som en egen voldsform, hindrer det i å bagatellisere voldelig og krenkende atferd via digitale medier

Vår erfaring er at mange ikke vet at det er digital vold det de utøver, og at det dermed er straffbart. Her er en artikkel som vi bidro til om digital vold.

Forebygging av vold og overgrep

Stiftelsen Tryggere forebygger vold og overgrep på mange ulike måter:

  • Gjennom vårt tilbud om sinnemestring har vi gitt hjelp til mange hundre personer som har utøvd vold eller som står i faresonen for å gjøre det.
  • Utagering og overgrep er noe som rammer unge voksne i større grad enn eldre, og særlig i unge kjæresteforhold. Derfor har vi i særlig stor grad fokus på kjærestevold.
  • Ungdom blir i større grad utsatt for vold enn «eldre» voksne. Derfor holder vi foredrag og forebyggende tiltak for at barn, ungdom og voksne skal få mer viktig kunnskap og relevante verktøy.
  • Etter mange års arbeid med sinnemestring og forebygging av vold og overgrep, har vi opparbeidet oss mye kompetanse. For at denne kunnskapen skal komme flest mulig til gode, holder vi en rekke kurs for fagpersoner, også online, om en rekke temaer innenfor voldelig atferd og overgrep.
  • Vi gir råd til kommuner og organisasjoner om hvordan de kan forebygge vold og overgrep. Dette gjør vi blant annet ved å bidra i utviklingen av handlingsplan.

Ta gjerne kontakt med oss enten på telefon eller epost.

Anbefalt litteratur

Ønsker du å lese mer om vold? Da vil vi anbefale Isdals bok Meningen med volden:

Isdal, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget.

Rull til toppen