Kjærestevold - Vold mellom ungdom - Stiftelsen Tryggere
MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV

Kjærestevold

Kjærestevold er noe som rammer mange unge og er dermed et stort problem. På denne siden kan du lese om: 

  • hva kjærestevold er
  • hvor stort omfanget er 
  • forebygging av kjærestevold
  • hvordan Stiftelsen Tryggere jobber for å forebygge vold, trakassering og seksuelle overgrep blant ungdom
  • hva som kjennetegner noen av de unge som utøver vold i et kjæresteforhold

 

Kjærestevold

Kjærestevold

 

Hva er kjærestevold?

Vi definerer kjærestevold som vold som blir utøvd i relasjoner mellom unge i aldersgruppen fra tenårene opp til begynnelsen av 20-årene som er kjærester eller «henger sammen». 

Vold finnes i mange former:

  • Fysisk vold som eksempelvis slag, spark, lugging, kloring, dvs. vold som rammer den utsatte fysisk. 
  • Psykisk vold i form av trusler, skjellsord, krenkelser, manipulering osv., med andre ord vold som ikke er direkte fysisk, men som kan skremme, smerte, skape utrygghet og redsel. 
  • Digital vold i som trusler via digitale medier, deling av bilder, press til å sende bilder, overgrep via nettet osv. 
  • Seksuell vold, for eksempel press eller masing om sex, manipulering til å gjøre noe seksuelt man ikke vil, og felles er at det blir begått uten entusiastisk samtykke.
  • Materiell vold for eksempel å kaste ting, slå i bordet, smelle med døren osv.
  • Latent vold handler om at der det har vært vold tidligere kan risiko for ny vold styre den som har vært utsatt. Det betyr at en handling som i andre sammenhenger ikke ville blitt betraktet som vold, vil kunne ha en voldelig effekt på den som har vært utsatt tidligere. 

Hva de ulike formene innebærer kan du lese om i denne artikkelen om vold. 

Kort om mulige konsekvenser

Kjærestevold er skamfullt og har ofte langsiktige konsekvenser både for den som utsettes og den som utøver. 

For den som utsettes er det vondt og skamfullt fordi volden utøves av en man er glad i. Konsekvensene av å utsettes kan være både fysiske og psykiske, og ofte langsiktige. 

Det er også vondt, skamfullt og tabubelagt for den som utøver volden. Volden blir holdt innenfor forholdet, og mange søker derfor ikke den hjelpen de har behov for for å bryte sine negative handlingsmønstre. 

Omfang av vold og overgrep i kjæresteforhold

Selv om vi i mange år har jobbet for å forebygge vold og overgrep blant ungdom, finnes det ikke mye forskning på kjærestevold. Forskerne Per Moum Hellevik og Carolina Øverlien (Hellevik og Øverlien, 2016) ved NKVTS ga i 2016 ut en rapport fra en undersøkelse om ungdoms erfaring med vold i kjæresteforhold. 

994 ungdommer i alderen 14-17 år fikk spørsmål om kjæresteforhold og kjærestevold.
549 svarte at de hadde vært i et forhold inkludert korte mindre seriøse forhold. De som hadde vært i et forhold fikk flere oppfølgingsspørsmål om erfaringer med vold eller overgrep i forholdet.
42,9 % av ungdommene som hadde vært i et kjæresteforhold, svarte at de hadde opplevd en eller flere former for vold i forholdet. 

Fordelt på de ulike formene er tallene:

  • digital vold: 29,1 %
  • psykisk vold: 25,9 %
  • seksuell vold: 18,8 %
  • fysisk vold: 12,8 %

Andre funn fra undersøkelsen

  • Jenter oppga at de hadde vært utsatt for mer fysisk, digital og seksuell vold enn gutter, mens det for psykologisk vold ikke var forskjell. 
  • Jenter oppga også i langt større grad negative følelser forbundet med volden.
  • Ungdom som hadde vært utsatt for mobbing hadde økt risiko for å ha opplevd psykisk og seksuell vold, men ikke fysisk og digital vold.
  • Ungdom som oppga at de gjorde det dårlig på skolen hadde større risiko for å ha opplevd psykisk vold.
  • Tenåringer som hadde sendt tekst- og bildemeldinger med seksuelt innhold (såkallt «sexting») var oftere utsatt for vold i kjæresteforhold enn de som ikke hadde sendt slike meldinger.
  • Flere oppga i tillegg at digitale medier ble brukt for å kontrollere kjærester.

Forebygging av kjærestevold

Det finnes god internasjonal forskning om hva som er effektivt for å forebygge kjærestevold og vold og overgrep blant barn og unge. Denne forskningen baserer vi oss på i våre forebyggende tiltak.

Stiftelsen Tryggere jobber for å forebygge vold og overgrep også blant barn og unge, og vi har ofte bidratt i media med vår kompetanse om kjærestevold. Her er en artikkel som særlig tok for seg digital vold i kjæresteforhold.

Stiftelsen Tryggere gjennomfører forebyggende tiltak på flere nivåer:

Vi driver kunnskapsformidling og bevisstgjøring direkte til ungdom. I denne type tiltak vektlegger vi å øke bevisstheten om hva vold og overgrep er, hva entusiastisk samtykke innebærer, hva konsekvensene kan være av å utøve eller utsettes for kjærestevold og hvilke relevante hjelpeinstanser som finnes.

Vi har et individuelt tilrettelagt samtaletilbud til de som har utøvd vold eller overgrep, eller som kan stå i faresonen for å gjøre dette. Felles for mange er at det handler om sinnemestring.

Vi gir råd og veiledning til hjelpeapparatet (de som jobber med barn og unge) om hvordan de kan avdekke og forebygge kjærestevold.

Mulige kjennetegn på en som har utøvd vold mot kjæresten

Gjennom vårt tilrettelagte samtaletilbud til de som har utøvd vold eller som sliter med sinnemestring, har vi lært mye av hvorfor noen utøver kjærestevold. Denne kunnskapen tar vi inn i våre forebyggende tiltak. Vi mener at de som utøver vold er kjernen til volden. Dette betyr at en viktig del av det forebyggende arbeidet handler om at færre skal utøve vold eller overgrep eller at de som utøver mye tidligere skal søke hjelp.
Her er en meget kort beskrivelse av noen av faktorene som går igjen:

– Snever definisjon av hva vold er

«Jeg har skjelt kjæresten ut, sagt stygge ting og truet, men jeg har ikke utøvd vold.» For de som har en snever definisjon av hva vold kan være er det viktig å heve kunnskapen og bevisstheten. Dette gjør vi i meget stor grad gjennom våre forebyggende tiltak mot ungdom i og med at vi legger stor vekt på å informere om hva vold og overgrep er.

– Liten bevissthet om hva entusiastisk samtykke innebærer

Mange har en liten bevissthet om at overgrep også kan forekomme i et parforhold. Eksempler kan være press, mas og manipulering til sex. Noen ganger hører vi også uttalelser som tyder på at de ser på sex som en rettighet eller plikt i et kjæresteforhold. Det med samtykke er også et tema vi alltid kommer inn på i våre forebyggende tiltak mot unge. Gjennom at å bli mer bevisst hva entusiastisk samtykke innebærer, reduserer vi risikoen for at noen ubevisst går over en annens grense.  

– Sjalusi og utrygghet

Dette er etter vår erfaring den faktoren som tydeligst skiller unge kontra eldre (pluss minus 40 år) som er i samtaler hos oss. Mange unge som utøver kjærestevold og som vi har hatt i samtaler sier at de er sjalu og usikre. Ofte viser det seg at sjalusien kan handle om to ting. Enten at de har en utrygghet overfor seg selv: «Kanskje treffer kjæresten min en annen gutt/jente som er bedre, søtere, kjekkere, tøffere … enn meg». Eller de er utrygge på om kjæresten er til å stole på: «Alle andre er jo utro, altså er kjæresten min heller ikke til å stole på.»

– Mangelfull sinnemestring

Utryggheten og sjalusien kan gå over til sinne, og fra sinne til utagering. Mangelfull sinnemestring handler om å utagere mot kjæresten når man er sint. Utageringen kan komme som en form for vold, men det behøver ikke å gjøre det. Det finnes en del, særlig unge, som i sinne utagerer mot seg selv. Dette kan de gjøre gjennom for eksempel å skalle hodet sitt i veggen, slå i gulvet osv. De ungdommene som har et sinneproblem kan dra stor nytte av våre tilbud om sinnemestring.

– Historikk

Mange har selv vokst opp i familier der en eller begge av foreldrene har slitt med å mestre sinne. Dermed har kjefting, smelling osv. blitt «normalen».  Eller de kan ha opplevd mobbing eller andre ting som har medført at de har fått en iboende utrygghet. 

– Oversensitiv overfor egne behov og undersensitiv overfor kjærestens opplevelser

Et eksempel på dette er der den ene truer med å legge ut bilder på nettet dersom kjæresten gjør det slutt. Hensikten er å holde fast ved kjæresterelasjonen. Konsekvensene for kjæresten er imidlertid at hun/han blir utrygg og kanskje redd, og dermed forblir i forholdet mot sitt ønske. 

Dette er noen av de faktorene som oftest går igjen hos de som har utøvd vold mot kjæresten, eller som står i faresonen for å gjøre det. Og alle faktorene gjør vi noe med i våre forebyggende tiltak eller i samtalene vi har med ungdom som enten har utøvd vold eller som står i faresonen for å gjøre det.

Litteratur:

Hellevik, P., & Øverlien, C. (2016). Teenage intimate partner violence: Factors associated with victimization among Norwegian youths. Scandinavian Journal of Public Health, 44(7), 702-708. doi:10.1177/1403494816657264

https://www.nkvts.no/vitenskapelig-artikkel/teenage-intimate-partner-violence-factors-associated-with-victimization-among-norwegian-youths/

Ønsker du mer informasjon?

Kontakt oss på telefon 23 23 05 10 eller post@tryggere.no dersom du enten ønsker mer informasjon om kjærestevold eller hva vi i Stiftelsen Tryggere kan bidra med for å forebygge vold og overgrep mellom ungdom.