Sinne
Hva er sinne? Og hva er et sinneproblem? Etter å ha jobbet mange år med sinnemestring, har vi fått mange spørsmål om akkurat dette. Vi vil i denne artikkelen gi deg mer informasjon om sinne. Kunnskapsgrunnlaget er både fra anerkjent faglitteratur og vår erfaring.
Hva er sinne?
Sinne er som en følelse og den er dermed en del av vårt følelsesregister på lik linje med andre følelser som sorg, angst, glede, nervøsitet osv. De aller fleste håndterer sine følelser på trygge og gode måter. Imidlertid er det noen som takler sinne på en usunn måte ved at de utagerer eller undertrykker. Utageringen kan gå utover andre, gjenstander eller seg selv. For de som utagerer sitt sinne, har vi et godt og effektivt sinnemestringstilbud.

Det å utagere overfor andre kan være i form av skriking, utskjelling, krenkelser, trusler og fysisk vold. Slik atferd skaper ofte utrygghet og redsel hos den som utsettes, og ofte er det en medvirkende årsak til at relasjoner blir ødelagt.
Noen utagerer også mot gjenstander ved å slå i bordet, smelle med døren, kaste og ødelegge mobiltelefon, fjernkontroll og andre ting. Ofte kan denne atferden også virke skremmende på andre.
Det er altså stor forskjell på følelsen sinne og det man gjør når man er sint, noe du kan lese mer om lenger nede på siden.
Sinne – en følelse
Sinne er en følelse. Det er en følelse på lik linje med andre følelser som frykt, glede, håp, sorg osv. Det å bli sint er dermed noe sannsynligvis alle mennesker blir av og til. Mange ganger kan det være på sin plass å bli sint, for eksempel når noen går over ens grenser, når noen gjør barna noe urett osv. De som tar kontakt med oss for å få hjelp til sinnemestring, er de som i sinne utagerer enten mot andre eller mot gjenstander.
Det er altså stor forskjell på følelsen sinne og det man gjør når man er sint, noe du kan lese mer om lenger nede på siden.
Sinne – inndeling
Sinne kan være en fysiologisk eller/og psykologisk respons på en oppfattet trussel mot seg selv eller andre.
Trusselen kan være i:
- Nåtid: de menneskene truer oss nå, jeg føler du truer meg når du hever stemmen
- Fortid: de samme menneskene truet oss for 2 år siden, jeg følte meg truet når min ex hevet stemmen til meg
- Fremtid: de menneskene kommer til å ville oss ille, enhver som hever stemmen til meg truer meg
Trusselen kan også vise seg å være ekte, diskutabel eller feiloppfatning (feiltolkning).
Ulike former for sinne
Flere forskere, deriblant Greenberg (2002) og Stiegler (2015), beskriver fire ulike former for sinne:
Selvhevdende sinne, dvs. når sinne kommer av behovet for å forsvare seg selv eller sette grense når man opplever seg invadert. Et eksempel kan være å gi klar beskjed om at man opplever seg dårlig behandlet.
Sekundært sinne, dvs. når sinne er en reaksjon på en annen underliggende følelse og enten beskytter mot denne følelsen eller skjuler den for omgivelsene. Forestill deg at en forelder og et barn går på fortauet. Så ser barnet en ball på andre siden av veien. Barnet løper over og ser ikke bilen som kommer. Heldigvis blir ikke barnet påkjørt. Forelderen vil kanskje kjefte sint på barnet sitt – «Aldri løp over gaten igjen». Men forelderens underliggende følelse er høyst sannsynlig redsel.
Instrumentelt sinne: litt forenklet kan man si at man spiller sint for å vinne en argumentasjon eller for å tvinge gjennom viljen sin.
Gammelt sinne handler om sinne fra en episode som skjedde i fortid men som dukker opp i nåtid. Et eksempel kan være et barn som ble mobbet på skolen, dvs. opplevde at andre gikk over barnets grenser. Imidlertid ble ikke barnet sint den gangen og fikk heller ikke hjelp av voksne til å sette grensene. Barnets emosjonelle behov ble ikke møtt eller ivaretatt. Når barnet blir eldre, kan det føre til at den personen vil reagere med sinne når han/hun opplever en situasjon som kan minne om mobbingen men som objektivt sett ikke er mobbing.
De fleste av de som benytter seg av vårt tilbud om sinnemestring sliter med sekundært og instrumentelt sinne, men vi har også personer i samtaler som opplever problemer knyttet til gammelt sinne og selvhevdende sinne.
Ofte stilte spørsmål
Forskjell på følelse sinne og atferd
Det er forskjell på følelsen sinne og atferd (dvs. hvordan man mestrer sinne). Sitatene under viser det:
«Jeg er sint og skjeller deg ut.»
«Jeg er sint og går meg en tur for å roe meg ned.»
«Jeg er sint og slår til deg.»
«Jeg er sint og tenker på hvordan jeg vil ha det i kveld.»
«Jeg er sint og jeg teller til 10.»
«Jeg er sint og løper en tur.»
«Jeg er sint og prater med noen som kan få meg i godt humør.»
Sunn og usunn sinnemestring
Hva er forskjellen på sunn og usunn sinnemestring? Det er umulig å gi et eksakt svar på dette. I Stiftelsen Tryggere sier vi at usunne måter å mestre sinne på har det til felles at det er utagering som går utover andre personer eller gjenstander. Eksempler kan være utskjelling, trusler, krenkelser, fysisk utagering osv. Vold kan f.eks. være usunn sinnemestring.
Hvordan mennesker mestrer sine følelser og omsetter de i handling, kan læres. En person som håndterer sitt sinne på en usunn måte, kan lære ny sunn atferd – sunn sinnemestring.
Kjenner du noen som takler sitt sinne på en dårlig måte? Stiftelsen Tryggere har i mange år hatt et tilbud om sinnemestring flere steder i landet og via video. De som benytter seg av vårt tilbud om sinnemestring er personer i alle aldre som i sinne utagerer mot andre eller gjenstander.
Ønsker du mer informasjon?
4. februar 2020 deltok vi i NRK P2 som omhandlet sinne.
Du kan også gjerne ringe oss på telefon 23 23 05 10 eller sende oss en mail til post@tryggere.no.
Her kan du lese mer om sinne
Dersom du ønsker å lese mer om sinne, kan vi anbefale følgende:
Wikipedia har som vanlig en fin generell beskrivelse av et tema.
Boken Følelser – ditt indre navigasjonssystem. En fin bok som gir en innføring i følelser generelt.
Kilder
Greenberg, L. S. (2002). Emotions in parenting. I L. S. Greenberg, Emotion-focused therapy: Coaching clients to work through their feelings. Washington, DC: American Psychological Association.
Stiegler, J. R. (2015). Emosjonsfokusert terapi – Å forstå og forandre følelser. Oslo: Gyldendal Akademisk.