Seksuelle overgrep

Artikkel – seksuelle overgrep

Vi vil i denne artikkelen fokusere på seksuelle overgrep. Artikkelen er basert på både relevante lover og paragrafer, anerkjent forskning og våre erfaringer fra arbeid med personer som har begått overgrep.

Hva er seksuelle overgrep?

Begrepet seksuelle overgrep brukes som en samlebetegnelse for flere typer straffbare handlinger:

Seksuell krenkende atferd

Seksuell krenkende atferd er å oppføre seg seksuelt uanstendig. Dette kan gjøres på tre måter: Det kan skje på offentlig sted inkl. sosiale medier og på nettet. Det kan skje overfor noen som ikke vil. Eller det kan skje overfor noen som er under 16 år.

Eksempler på seksuell krenkende atferd er:

  • blotting
  • å gjøre seksuelle bevegelser mot noen
  • seksuell ordbruk uten fysisk kontakt – både på nett og ansikt til ansikt
  • å kysse noen mot sin vilje
  • å sende bilder eller film med seksuelt innhold til noen som ikke ønsker det eller er under 16 år

Seksuell krenkende handling

Seksuell krenkende handling som kan være uten samtykke å ta på en annens pupper eller kjønnsorgan. Det er ikke lov å gjøre dette med noen som er under 16 år uansett om han eller hun vil det eller ikke.

Eksempler på seksuelle handlinger:

  • å ta noen på puppene eller rumpa utenpå eller innenfor klærne
  • å kline med noen som ikke vil
  • å ta noen på kjønnsorganet utenpå eller innenfor klærne

Seksuell omgang

Voldtekt. Men før vi går inn på hva en voldtekt er, vil vi definere begrepet seksuell omgang (det er dette begrepet som brukes i voldtektsparagrafen). Seksuell omgang kan være samleie, å stikke en gjenstand inn i en annens tiss eller rumpe eller å føre penis inn i noens munn. Det kan også være å fingre, slikke eller runke noen. Det er ikke lov å gjøre dette med noen som er under 16 år uansett om han eller hun vil det eller ikke.

Hva er voldtekt?

Hva er voldtekt?

I følge Straffeloven § 291 er voldtekt (våre kommentarer i parantes): 

  • å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd
  • ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen (f.eks. sove, dopet ned)
  • eller ved vold eller truende atferd få noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv (f.eks. via webcam)

Dersom du ønsker mer informasjon, inneholder Politiets side om seksuelle overgrep mye nyttig informasjon.

Omfang seksuelle overgrep

Vi vet fra forskning at vold og seksuelle overgrep er store samfunnsproblem. I rapporten fra den nasjonale forekomststudien om vold og voldtekt i Norge som ble lagt frem i 2014 fremkommer det at nær 10 % av kvinner og 1 % av menn minst en gang i livet har vært utsatt for voldtekt.

Omtrent halvparten av kvinnene som rapporterte voldtekten hadde opplevd denne før fylte 18 år. De aller fleste kjente overgriperen som ofte var en kjæreste eller eks-partner.

I tillegg rapporterte 25 % kvinner og 9 % menn å ha vært utsatt for andre former for seksuelle overgrep som beføling og press til seksuelle handlinger.

I all forskning som er gjennomført kommer det frem at personer som har vært utsatt for voldtekt rapporterer om dårligere psykisk helse enn ikke-utsatte.

Hvorfor utøver noen overgrep?

Per Isdal skriver i boken Meningen med volden at all vold er meningsfull for voldsutøveren selv om den kan synes uforståelig for utenforstående. Videre mener Isdal at når vi forstår hvilken mening volden har for utøveren kan det gi oss verktøy til å forebygge, forhindre og bekjempe den.

Bjørn Løvland i Stiftelsen Tryggere gjennomførte våren 2015 en litteraturstudie om menn som begår relasjonsvoldtekter (voldtekt og seksuelle overgrep av partner, ex-partner eller kjæreste), og av studien fremkom det at meningene er varierte og komplekse:

  • noen gjør det for å utøve vold og makt, for eksempel gjennom å straffe sin partner
  • noen gjør det for å få til en forsoning etter en krangel eller voldsbruk
  • noen gjør det for å få en bekreftelse av seg selv som mann
  • noen gjør det fordi de har en lyst i retningen av å utøve seksuell tvang og makt
  • noen gjør det fordi de er opphisset og ikke vet at det er et overgrep eller voldtekt de begår fordi de er for fulle til å legge merke til om partneren vil eller ikke
  • noen gjør det fordi de mener de har rett til det siden de ”tross alt” er kjærester eller partnere
  • noen har ikke kunnskap om at det de gjør er voldtekt eller seksuelt overgrep

Det at noen ikke har kunnskap om at handlingene de begår defineres som voldtekt, finner vi etter våre erfaringer hyppigst blant de yngre voksne. I Aftenposten 30. april 2015 skriver en ung mann om at han har begått en voldtekt. Som han skriver: «Det er kanskje slik at de fleste gjerningspersoner er fullt klar over at de ikke bør gjøre det de gjør. Men noen er det ikke. Dersom vi potensielt kan hindre noen i å bli utsatt for overgrep, og samtidig stanse at noen blir overgripere, hvorfor skulle vi da IKKE snakke om det?»

Dersom du ønsker mer informasjon om hva som kjennetegner de som begår voldtekt og seksuelle overgrep – kontakt oss.

Seksuelle overgrep blant ungdom

Seksuelle overgrep blant ungdom er noe som rammer mange og er derfor et samfunnsproblem.

I NOVA-undersøkelsen «Vold og overgrep mot barn og unge» fra 2015 fremkommer det at 29% av jenter og 7% av gutter i alderen 18-19 år har opplevd minst en form for seksuelle krenkelser i oppveksten (Mossige og Stefansen, 2016). Jentene i undersøkelsen oppga at jevnaldrende stod bak over halvparten av krenkelsene. I undersøkelsen fremkom det også at krenkelsene ungdom har opplevd fra venner, venninner, kjærester eller bekjente øker.

I en undersøkelse fra 2014 om seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fant forskerne fra NTNU at 63% av jentene og 62% av guttene hadde opplevd trakassering fra jevnaldrende eller voksne (Bendixen og Kennair, 2014).

I mars 2018 la Barneombudet frem en rapport basert på samtaler de hadde hatt med rundt 200 ungdommer om seksuelle overgrep. Basert på det som kom frem i samtalene anbefaler Barneombudet følgende 7 punkter:

  1. Ungdoms kompetanse om seksuelle krenkelser må bli bedre. For Barneombudet var det urovekkende hvor lite kunnskap ungdommene hadde om hva som var lovlig og ikke, og i hvor stor grad ungdommene etterlyste dette.
  2. Ungdoms digitale dømmekraft må styrkes. Ungdommene fortalte at digitale medier som nett, mobil og ulike apper brukes til seksuelle krenkelser.
  3. Mer og bedre undervisning om kropp, grenser og seksualitet. Ungdommene mente at seksualundervisningen og kunnskapen om seksuelle krenkelser må komme tidlig.
  4. Foreldrene må vite hva som skjer og kunne hjelpe. Ungdommene var svært opptatt av at foreldrene må ha tilgang til kunnskap, og at de må dele denne kunnskapen med barna sine tidlig nok. Videre fremkom det at ungdom setter stor pris på foreldre som er åpne, ærlige og engasjerte.
  5. Skolene må ta arbeidet mot seksuelle krenkelser på alvor. Ungdommene var opptatt av at skolene er en viktig arena der man faktisk har mulighet for å slå ned på seksuelle krenkelser. Ungdommene fortalte også at det er store forskjeller på hvordan skolene håndterer seksuelle krenkelser.
  6. Støtteapparatet må styrkes. Ungdommene fortalte at de først og fremst sier fra til venner dersom de opplever seksuelle krenkelser og at flere opplevde det kommunale hjelpetilbudet som utilgjengelig.
  7. Behov for mer forskning. Barneombudet mener det finnes for lite forskning på ungdom og seksuelle krenkelser, og etterlyser mer forskning.

Forebygging av seksuelle overgrep

Stiftelsen Tryggere gjennomfører både forebyggende tiltak på en rekke måter. Vi holder:

  • et individuelt hjelpetilbud, sinnemestring, til personer som har utøvd vold eller overgrep
  • forebyggende tiltak rettet mot særlig ungdom, og tiltakene gjennomføres både på skoler, i idrettslag og organisasjoner
  • kursing og kunnskapsformidling overfor hjelpeapparatet, der formidlingen foregår enten via fysiske kurs eller webinarer
  • rådgivning og veiledning til kommuner og organisasjoner om hvordan de kan bidra til å forebygge vold og overgrep

Kontakt oss

Ta gjerne kontakt med oss enten på telefon eller epost.

Kildehenvisning

Barneombudet. (2018). Alle kjenner noen som har opplevd det. Samtaler med ungdom om seksuelle krenkelser – 2018.Oslo: Barneombudet.

Bendixen, M. og Kennair, L.E.O. (2014). Resultater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring 2013-2014. Trondheim: NTNU.

Mossige, S. og Stefansen, K. (red.). (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015. NOVA Rapport nr. 5, 2016. Oslo: NOVA

Rull til toppen