Oppdragervold

I denne artikkelen skal vi se nærmere på oppdragervold. Vi kommer til å beskrive hva oppdragervold er og tre ulike former for denne form for vold.

Hva er oppdragervold?

En vanlig definisjon av oppdragervold er psykisk eller fysisk disiplinering av barn. Flere av de som har utøvd psykisk eller fysisk vold mot barn sier at de gjorde det i en god hensikt. Det kan ha vært for å korrigere barnets atferd, beskytte barnet mot farer eller de har sett på «disiplineringen» som viktig for å lære barnet samfunnets normer og regler.

I Barneloven fra 1991 ble det eksplisitt innført forbud mot fysisk vold som oppdragelsesmetode. Men så sent som i 2010 ble det i revisjonen av Barneloven presisert forbud mot å slå, klapse, true eller skade barns psykiske eller fysiske helse.

Tre former for oppdragervold

Vi skiller mellom ulike former for oppdragervold. Her er tre:

Vold som planlagt og «omsorgsfull» oppdragelse der foreldrene sier at det er en hensiktsmessig metode for å lære sine barn forskjellen på rett og galt. Videre sier de at de har en god intensjon – de vil sine barn det beste.
Overføring av skadelige familiemønstre. Foreldre sier at dette er den eneste måten å drive grensesetting på: «Slik ble vi oppdratt, og vi har jo ikke tatt skade av det». Også her er intensjonen god.
Lav frustrasjonstoleranse hos foreldre. I denne gruppen finnes mange foreldre som sliter med egne problemer: at de selv har vært utsatt for vold, problemer i arbeidslivet, rus, alvorlig sykdom kan være eksempler.

Skadelig og straffbart

I Norge er det straffbart å anvende fysisk avstraffelse og vold mot barn, såkalt oppdragervold. Allikevel viser forskning at omtrent 25% av foreldrene har anvendt fysisk avstraffelse av barna sine (Mossige og Stefansen, 2007).

Forskning fra USA viser at foreldre som utøver oppdragervold og fysisk avstraffelse av barna sine, gjør det fordi de tror det er nødvendig og de tror ikke det er skadelig (Straus, 2000). Imidlertid viser forskningen til Strauss også at vold er skadelig. Blant annet er dårligere prestasjoner på skolen og lavere intelligens noen av konsekvensene for barn å ha blitt utsatt for fysisk avstraffelse og oppdragervold fra sine foreldre.

Hjelp mot oppdragervold

Mange av de fedrene og mødrene som tar kontakt for å benytte seg av vårt sinnemestringstilbud, rapporterer blant annet at de har utagert mot barna og noen ganger også utøvd oppdragervold. Svært ofte har det skjedd i situasjoner der det ble frustrert og provosert. Kanskje opplevde de at barna ikke viste nok respekt. Det kan ha ført til at de som foreldre ble sinte. Og i sinne gikk de over grensen. De er fortvilet over at de gikk over en grense, de er engstelige for hvorvidt deres atferd har påvirket barna negativt og de ønsker å lære seg verktøy for å mestre sitt eget sinne.

I vårt tilbud om sinnemestring hjelper vi foreldre til blant annet å bli bedre kjent med sinne sinnesignaler. De lærer seg verktøy de kan benytte i situasjoner der de blir oppgitt, frustrert og irritert for å mestre sitt sinne. Vi tar også opp hva konsekvensene kan være for barn å bli utsatt for utagering eller oppdragervold. Og vi lærer foreldrene hva barn har behov for dersom man som foreldre får over en grense.

Anbefalt litteratur og kilder

Her er en artikkel om oppdragervold som stod publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2011. Artikkelen er forfattet av Per Isdal ved Alternativ til vold.

Mossige, S. & Stefansen, K. (red.) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge – en selvrapporteringsundersøkelse blant avgangselever i videregående skole. NOVA-rapport 20/07.

Straus, Murray. A (2000). Beating the Devil Out of Them: Corporal Punishment in American Families. New Brunswick. Transaction Publishers