MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV

I NOVA-undersøkelsen «Vold og overgrep mot barn og unge» fra 2015 fremkommer det at 29% av jenter og 7% av gutter i alderen 18-19 år har opplevd minst en form for seksuelle krenkelser i oppveksten (Mossige og Stefansen, 2016). Jentene i undersøkelsen oppga at jevnaldrende stod bak over halvparten av krenkelsene. I undersøkelsen fremkom det også at krenkelsene ungdom har opplevd fra venner, venninner, kjærester eller bekjente øker.

I en undersøkelse fra 2014 om seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fant forskerne fra NTNU at 63% av jentene og 62% av guttene hadde opplevd trakassering fra jevnaldrende eller voksne (Bendixen og Kennair, 2014).

Forskning viser at seksuelle krenkelser også skjer digitalt. I Barn og medieundersøkelsen 2016 fremkommer det for eksempel at en av fem ungdommer mellom 13 og 16 år hadde opplevd uønskede seksuelle kommentarer det siste året (Medietilsynet, 2016).

I mars 2018 la Barneombudet frem en rapport basert på samtaler de hadde hatt med rundt 200 ungdommer om seksuelle overgrep. Basert på det som kom frem i samtalene anbefaler Barneombudet følgende 7 punkter:

  1. Ungdoms kompetanse om seksuelle krenkelser må bli bedre. For Barneombudet var det urovekkende hvor lite kunnskap ungdommene hadde om hva som var lovlig og ikke, og i hvor stor grad ungdommene etterlyste dette.
  2. Ungdoms digitale dømmekraft må styrkes. Ungdommene fortalte at digitale medier som nett, mobil og ulike apper brukes til seksuelle krenkelser.
  3. Mer og bedre undervisning om kropp, grenser og seksualitet. Ungdommene mente at seksualundervisningen og kunnskapen om seksuelle krenkelser må komme tidlig.
  4. Foreldrene må vite hva som skjer og kunne hjelpe. Ungdommene var svært opptatt av at foreldrene må ha tilgang til kunnskap, og at de må dele denne kunnskapen med barna sine tidlig nok. Videre fremkom det at ungdom setter stor pris på foreldre som er åpne, ærlige og engasjerte.
  5. Skolene må ta arbeidet mot seksuelle krenkelser på alvor. Ungdommene var opptatt av at skolene er en viktig arena der man faktisk har mulighet for å slå ned på seksuelle krenkelser. Ungdommene fortalte også at det er store forskjeller på hvordan skolene håndterer seksuelle krenkelser.
  6. Støtteapparatet må styrkes. Ungdommene fortalte at de først og fremst sier fra til venner dersom de opplever seksuelle krenkelser og at flere opplevde det kommunale hjelpetilbudet som utilgjengelig.
  7. Behov for mer forskning. Barneombudet mener det finnes for lite forskning på ungdom og seksuelle krenkelser, og etterlyser mer forskning.

Barneombudets rapport kan lastes ned her.

Stiftelsen Tryggere gjennomfører både forebyggende tiltak rettet mot ungdom og kompetansehevende tiltak rettet mot skoler, skolehelsetjenesten og øvrig hjelpeapparat. Ta kontakt med oss dersom dere ønsker mer informasjon om hva vi kan bistå med.

 

Litteraturhenvisning

Barneombudet. (2018). Alle kjenner noen som har opplevd det. Samtaler med ungdom om seksuelle krenkelser – 2018. Oslo: Barneombudet.

Bendixen, M. og Kennair, L.E.O. (2014). Resultater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring 2013-2014. Trondheim: NTNU.

Medietilsynet. (2016). Barn og medier 2016. Fredrikstad: Medietilsynet.

Mossige, S. og Stefansen, K. (red.). (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015. NOVA Rapport nr. 5, 2016. Oslo: NOVA.