Relasjonsvoldtekter

Seksuelle overgrep i parforhold

Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Forskning viser at i et forhold der det er vold, er det stor sannsynlighet for at det har forekommet seksuell vold. Relasjonsvoldtekter og seksuelle overgrep i parforhold er en viktig men ofte underfokusert del av vold i nære relasjoner.

Hvorfor begår noen seksuelle overgrep mot noen de elsker? Hvordan kan relasjonsvoldtekter, dvs. voldtekt av kjæreste og partner, forstås? 

Video – Relasjonsvoldtekter

Nedenfor er en foredragsvideo om voldtekter i parforhold. Og under videoen følger resten av artikkelen.

Meningen med relasjonsvoldtekter

Vi vil i denne artikkelen ha fokus på hva personer som har utøvd voldtekt av partner forteller om voldtektene. Teksten samsvarer i stor grad med det vi formidler i videoen. I hvor stor grad var det meningen å utøve maktbruk? Hva var maskulinitetsprosjektet, dvs. hva forsøkte de å få til som menn? Hvilken rolle spiller seksualiteten? Og hvordan forstår de samtykke?

Med maskulinitetsprosjekt mener vi hvilke forventninger og normer den enkelte har til seg selv som mann. 

Hvordan kan relasjonsvoldtekter, dvs. voldtekt av kjæreste og partner, forstås? 

Per Isdal skriver i boken Meningen med volden:

Vi må forstå voldens mening: hva den springer ut fra, hvorfor den skjer, hva den står i forhold til og hvilke funksjoner den dekker i menneskelig sameksistens. 

Per Isdal. Meningen med volden. (2000). Oslo: Kommuneforlaget.

Vår erfaring er at all vold er meningsfull for den som utøver volden selv om den kan synes uforståelig for utenforstående. Dersom vi forstår hvilken mening volden har for utøveren kan det gi oss verktøy til å forebygge, forhindre og bekjempe den. 

Hvorfor fokus på menn?

Hvorfor har vi i denne artikkelen fokus kun på menn og ikke på kvinner som utøvere? Forskning viser at menn i mye større grad enn kvinner utøver grove seksuelle overgrep og voldtekt, og at kvinner utsettes i mye større grad enn menn. Vi har hatt mange personer i samtaler som har fortalt at de har begått overgrep av partner. Alle var menn. 

Når det er sagt er det også på sin plass å presisere at det er viktig å ikke bagatellisere overgrep mot menn. Konsekvensene for en mann som utsettes kan være like alvorlige som for en kvinne. 

Bruk av begrepet voldtekt

I artikkelen benytter vi begrepet voldtekt om seksuell omgang uten samtykke. Vi tar ikke stilling til om handlingene ville ha ført til fellende dom. For oss er det viktig å få frem hva de forteller som har begått seksuell omgang med partner uten samtykke. Hvordan kan det forstås? Hva var meningen? Hva forsøkte de å oppnå?

Hva er relasjonsvoldtekt?

Kripos definerer relasjonsvoldtekter slik: 

Voldtekter der den fornærmede og gjerningspersonen er eller har vært ektefeller, sambo­ere eller kjærester. Hendelsen kan være enkeltstående, eller parforholdet kan ha vært preget av vold, trusler og seksuelle krenkelser over lengre tid. I tilfeller der en relasjonsvoldtekt skjer i sammenheng med fest, er saken kodet som relasjonsvoldtekt. 

F.eks. kan det å bli voldtatt av kjæreste derfor defineres som relasjonsvoldtekt.

Omfang anmeldte voldtekter i 2019

I Kripos sin rapport Voldtektssituasjonen i Norge 2019 fremkommer det at det ble anmeldt 1991 voldtekter i 2019. Av de var 1525 voldtekt av person over 14 år. Anmeldelsene fordeler seg slik mellom de ulike voldtektskategoriene:

• Festrelaterte voldtekter: 43,3 %
• Overfallsvoldtekter: 4,8 %
• Relasjonsvoldtekter: 19,1 %
• Sårbarhetsvoldtekter: 6,6 %
• Bekjentskapsvoldtekter: 20,3 %
• Voldtekt i familien (fornærmede over 14 år): 1,1 %
• Voldtekt over internett: 0,4 %
• Annet: 4,4 %

Dvs. at nær en av fem anmeldte voldtekter i 2019 var relasjonsvoldtekter. Kripos skriver videre i rapporten at vold og voldtekt i parforhold trolig er et kriminalitetsområde med store mørketall, blant annet fordi mange frykter konsekvensene av å politianmelde en partner eller tidligere partner. I tillegg er det vår erfaring at terskelen for å anmelde noen som står en nær er høy.

Kjønn

I følge Kripos sin rapport var fordeling på kjønn slik (i prosent):

Omfang selvrapportert voldtekter

Vi vet fra forskning at vold og seksuelle overgrep er store samfunnsproblem. I rapporten fra den nasjonale forekomststudien om vold og voldtekt i Norge som ble lagt frem i 2023 fremkommer det at 14 % av kvinner og 2 % av menn minst en gang i livet har vært utsatt for voldtekt ved bruk av makt eller tvang.

36 % av kvinnene som oppga å ha vært utsatt for voldtekt med makt eller tvang, oppga at partner eller ex-partner var utøver. 25 % av kvinnene som oppga å ha vært utsatt for sovevoldtekt, oppga at det var partner eller ex-partner som hadde utøvd dette.

Voldtekt og seksuelle overgrep i nære relasjoner er derfor en type vold som rammer mange, særlig kvinner.

3 typer relasjonsvoldtekter

Vi vil nedenfor gjennomgå 3 ulike typer relasjonsvoldtekter. Fokuset vil være på hva de som har utøvd overgrepene selv forteller. Vi kommer til å gjengi hva de forteller om maktbruk, maskulinitetsprosjekt, seksualitet og samtykke. Og så kommer vi til å beskrive hvordan deres partnere opplever samtykke. Men først vil vi beskrive voldssirkelen. 

Voldssirkelen

Voldssirkelen er et av de verktøyene vi finner mest nyttig i samtaler med personer som har utagert eller utøvd vold mot partner. Sirkelen, som er beskrevet av Lenore Walker i boken The Battered Woman, beskriver et mønster som består av fire faser.

I beskrivelsen av de fire fasene tar vi utgangspunkt i et par der han har et sinne- eller voldsproblem som er rettet mot partner.

Oppbygging: I denne fasen har paret en diskusjon som går over til en krangel. Og når han er som mest sint, utøver han vold. 

Voldsfasen: Volden kan være fysisk, psykisk, materiell, og noen ganger også seksuell. 

Skam, skyld: Når han har utagert og sinne er borte, føler han masse skam og skyld. Han vet han har gått over en grense og gjort noe mot sin kjæreste han absolutt ikke burde ha gjort. I denne fasen har han behov for å skvære opp og få til en forsoning. 

Normalfasen: I denne fasen forsøker de å leve et så normalt liv som mulig: står opp om morgenen, spiser frokost sammen, drar på jobb eller skole, spiser sammen på kvelden osv. I begynnelsen skjerper han seg for han vil ikke bli sint på partner igjen. Etter hvert «glemmer» han å skjerpe seg og han tenker kanskje til og med at han ikke lenger har et sinneproblem. Så begynner han å bli mer innesluttet og mutt, og så havner han på nytt i en diskusjon som går over til en krangel og som fører til at han blir sint og utagerer eller utøver vold. 

Samtlige personer vi har i samtaler kjenner seg igjen i denne sirkelen. 

Forsoningsvoldtekt

Denne form for voldtekt skjer i forsoningsfasen. I videoen lenger oppe på denne siden beskriver vi nærmere hva som skjer.

Det den som utøver overgrepet sier, er at han ikke ønsker å utøve ny vold eller maktbruk.

Han ønsker å få til en forsoning, og for han kan det seksuelle være en bekreftelse på at forholdet er godt igjen. Derav navnet forsoningsvoldtekt. Han vil derfor forsøke å ha sex med sin partner.

Etter at han har utøvd vold mot den han elsker, er selvfølelsen svært lav. Gjennom sexen kan han oppleve at han føler seg bedre igjen.

Han opplever at sexen er med samtykke. «Hun sa jo ikke nei» eller «Hun skjøv meg ikke unna» er sitater som ofte går igjen. 

Når partner uttaler seg, sier hun ofte at hun definitivt ikke ønsket å ha sex med han, men at hun var redd for ny vold dersom hun nektet han sex. Ofte sier hun også rett ut at hun ikke samtykket til sex og at hun opplevde «forsoningssexen» som et overgrep. 

Press-/masevoldtekt

Den som utøver denne form for overgrep, har ofte en forventning om en viss mengde sex i parforholdet. Når det er mindre sex enn han forventer, f.eks. på grunn av voldsutøvelse, vil han oppleve det som at parforholdet er truet. Derfor vil han etter en periode begynne å presse og mase for at han og partner igjen skal ha sex. Derav navnet press- og masevoldtekt. 

De som har begått denne form for overgrep sier ofte at det ikke er hensikten å utøve maktbruk eller vold, men de føler det er legitimt å presse eller mase for at de igjen skal ha sex. Når det går lang tid mellom gangene de har sex, går det utover selvbildet – han føler at han ikke duger som mann. Han opplever derfor at sexen er medisin mot lav selvfølelse. 

I og med at det er en stund siden sist gang de hadde sex, opplever han at parforholdet er svekket. «Vurderer hun å gå i fra meg?» er et spørsmål som ofte går igjen. Det å igjen ha sex vil derfor i hans øyne være med på å styrke parforholdet. 

Når det gjelder samtykke, sier han at det kanskje ikke er greit å mase eller presse så mye, «men hun gikk jo med på det til slutt». Dette gjør at han opplever at samtykke foreligger. 

Når partner snakker om de situasjonene, merker hun at mannen begynner å nærme seg en ny oppbyggingsfase som kanskje kan ende med en ny voldsepisode noe som gjør at hun er engstelig. Samtidig ønsker hun ikke å ha sex med han blant annet på grunn av volden han har utøvd tidligere. Dermed har hun valget mellom «to onder»: å ha sex selv om hun ikke ønsker eller avstå fra presset og risikere å bli utsatt for ny vold. 

Straffevoldtekt

I samtaler med klienter hører vi oftere om forsonings- og masevoldtekt, ikke så ofte om straffevoldtekt. 

De som utøver straffevoldtekt er tydelig på at de gjør det for å vise makt etter opplevd avmakt, f.eks. etter at hun har sagt at hun ønsker å skilles. Maktperspektivet er tydelig. 

Det at hun har sagt at hun vil skilles, gjør at han føler seg utrygg. Sexen er dermed en medisin mot opplevd utrygghet og for å markere relasjonen – «du er min». 

Når det gjelder samtykke, er han klar over at det ikke foreligger. Ofte kaller han selv det han gjør for voldtekt eller overgrep.

Også partner er tydelig på at samtykke ikke foreligger, og bruker begrepet overgrep eller voldtekt om det hun var utsatt for.  

Kurs, foredrag og webinar

Stiftelsen Tryggere arrangerer webinar og kurs for fagfolk der vi går med i dybden på relasjonsvoldtekter. Noen av temaene vi går inn på er:

• Kjennetegn ved personer som utøver vold i parforhold
• Hvorfor det er vanskelig for dem å ta partners perspektiv
• Partners perspektiv, dvs. hva forskning sier om hvordan utsatte opplever seksuell vold i parforhold
• Nyttige verktøy i samtaler med klienter:
  • Hvordan begynne samtaler om seksuell vold
  • Hvordan snakke om samtykke – spørsmålstillinger og dilemmaer
  • Hvordan benytte utsattes perspektiv i samtaler med noen som har utøvd
  • Hvordan voldssirkelen kan benyttes i samtaler
  • Ivaretakelse av en som har utøvd voldtekt

Kontakt oss

Ønsker du mer informasjon? Kontakt oss på: